Kan vi unngå drap og drapsforsøk ved å se på historikken til de som dømmes til tvungent psykisk helsevern? Vi liker å tro at Norge er et trygt land med lav drapsrate, men betyr det at alle drap er uunngåelige?

Kripos-rapporten: Et nyttig, men omdiskutert verktøy

Kripos har kartlagt drap begått av personer med psykiske lidelser og delt dem inn i fire kategorier: hvit, grønn, gul og rød. «Hvit» betyr at drapet skjedde uten forvarsel – ingen offentlige instanser hadde registrert bekymringer på forhånd.

Rapporten ble kritisert av enkelte, som mente den ikke dokumenterte en økning i slike drap. Dessverre førte dette til at mye av den verdifulle innsikten i rapporten ble avvist. Men drap er bare den mest ekstreme (og ofte tilfeldige) konsekvensen av vold. Statistikken i rapporten viser også en markant økning i voldslovbrudd henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet. Fra 2011 til 2020 steg dette tallet fra ca. 600 til 1100. Når antallet drap ikke har økt tilsvarende, er det da flaks – eller har vi oversett noe viktig?

Ny forskning fra helsevesenet

I 2024 ble det endelig publisert en artikkel fra helsevesenet selv, som ser på historikken til personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Den viser tydelig at de fleste har omfattende erfaringer fra både rettsvesenet og psykisk helsevern før dommen. Den ser på totalt 431 personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern i perioden 2002-2020.

Hva viser historikken deres?

• 286 har soningserfaring (1994–domstidspunktet).
  • 246 av disse har minst én dom (86 %).
  • 194 har minst én voldsdom (67,8 %).
  • 140 har fått en sak henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet (49 %).
• 186 hadde sin siste kriminelle handling i 2011 eller senere, og vi har dermed historikk på deres kontakt med psykisk helsevern.
  • 151 hadde minst én kontakt med psykisk helsevern de siste to årene før dommen.
  • 127 hadde flere innleggelser (med median innleggelsestid på to døgn).
  • 109 hadde fått behandling for ruslidelser.
  • 106 hadde fått behandling for psykose.
  • 78 hadde fått behandling for begge deler (41,9 %), og omtales derfor som ROP-pasienter (rus- og psykiatripasienter).

Kan vi gripe inn tidligere?

Vi vet ikke hvor mange med lignende bakgrunn som aldri utøver vold. Men forskernes konklusjon er tydelig: Det finnes en gruppe mennesker som er gjengangere hos både politiet og helsevesenet. Burde vi gjøre mer for å identifisere og hjelpe disse før det går for langt?

Min mors drapsmann var definitivt i kategorien rød hos Kripos. Jeg lurer imidlertid på hvilken kategori Kripos ville plassert Miriam Ayres Cea sin drapsmann i? Er det gul eller er det rød?

Dette er en diskusjon vi må ta – før flere liv går tapt.

Kildene som det er linket til i dokumentet:

Kripos sin pressemelding i forbindelse med rapporten fra 2022 finner du her: https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2022/12/15/ny-kripos-rapport-nesten-13-av-drap-og-drapsforsok-mellom-2014-2021-begatt-av-personer-med-alvorlige-psykiske-lidelser/

Forsknings artikkelen om historikk finner du her: https://tidsskriftet.no/2024/08/originalartikkel/tidligere-kriminalitet-og-psykisk-helsehjelp-hos-personer-med-soningserfaring-som-blir-domt-til