Høringsfrist 1. April 2025

Justis- og beredskapsdepartementet har sendt ut et forslag om nye regler for varsling av pårørende. Bakgrunnen er et viktig prinsipp: Staten har et ansvar for å beskytte sine innbyggere. Straffbare handlinger kan ha alvorlige konsekvenser for fornærmede og etterlatte, og det er avgjørende at rettssystemet tar hensyn til deres behov.

Hvorfor er dette viktig?

Forslaget har sitt utspring i et stortingsvedtak fra 2021-2022, der Stortinget ba regjeringen om å styrke varslingen fra kriminalomsorgen. Hensynet til fornærmede og etterlatte skal veie tyngre enn det gjeldende regelverk legger opp til.

Jeg er helhjertet enig i at bedre varslingsregler er nødvendige. Men her er utfordringen: Reglene gjelder kun for kriminalomsorgen. For oss som har en gjerningsperson under psykisk helsevern, gjelder et annet regelverk – nemlig psykisk helsevernloven §5-6c. Her er det stor variasjon i når og hvordan varsling skjer.

Min erfaring med varslingssystemet

Personlig tok det hele 3,5 år etter domfellelse før jeg mottok mitt første offisielle vedtak om varsling. I begynnelsen fikk jeg varsler uten noen formell beslutning, og det gikk over to år før jeg fikk dele kontaktinformasjon med institusjonen. Dette var nødvendig for at behandlende lege skulle kunne varsle meg ved rømning eller permisjon.

Et annet problem er selve varslingsmetoden. Brevet jeg mottok i forbindelse med en sak om forlengelse av tvungent psykisk helsevern, ble sendt med vanlig post. Det var datert 4. januar, men ble postlagt samme dag som hendelsen som det skulle varsles om fant sted. I en digital tidsalder er det uforståelig at viktig informasjon fortsatt sendes i papirform.

Frykten i lokalsamfunnet

Etter flere episoder med usikkerhet rundt hvor gjerningspersonen skulle bosettes, har vi heldigvis fått på plass en mer effektiv varslingsrutine via Digipost eller telefon. Men frykten i lokalsamfunnet er fortsatt stor. Rykter om mulig bosetting skaper uro – folk lurer på om de våger å gå tur i sitt eget nabolag, eller om de burde flytte.

Denne frykten må tas på alvor, både i forbindelse med permisjoner og fremtidig bosetting av gjerningspersonen. Jeg har tidligere skrevet om dette i et leserinnlegg i Haugesund Avis.

Høringen tar ikke hensyn til oss

Hvis du vil lese mer om høringsforslaget eller sende inn din egen høringsuttalelse, finner du informasjon om det under. Men hvis du vil ha en kort oppsummering: Høringen tar ikke hensyn til varsling i saker der gjerningspersonen er under psykisk helsevern.

Dette burde være enkelt å endre!