I 2019 ble min mor drept. Gjerningsmannen hadde en lang historie med vold – uten konsekvenser. Mange av sakene hans var blitt henlagt med en begrunnelse som få kjenner til: tvil om tilregnelighet.

Det betyr at straffesaker – som ellers ville ført til bøter eller fengsel – ikke blir fulgt opp. Ikke fordi det ikke har skjedd noe, men fordi det er tvil om gjerningspersonen forstod hva han gjorde, eller kunne kontrollere seg selv.

Dette har store konsekvenser – ikke bare for ofrene, men for hele samfunnet.

Hva betyr det når en sak henlegges på grunn av tilregnelighet?

TV2 tok tak i begrepet da de fulgte saken om min mor. Det viste seg at gjerningsmannen hadde flere alvorlige forhold bak seg, som var henlagt – nettopp med begrunnelsen «tvil om tilregnelighet».

Men det stopper ikke der. Etter at han offisielt ble vurdert som utilregnelig, ble han også anmeldt for voldtekt. Den saken ble ikke henlagt fordi han var syk, men på grunn av bevisets stilling. Det er likevel talende for et system som sliter med å gi rettsikkerhet – både til dem som utsettes for vold og til dem som utøver den.

Hva kreves for at politiet skal henlegge på grunn av tvil om tilregnelighet?

Riksadvokaten har gitt noen retningslinjer:

Den sikreste grunnen til å henlegge en sak på grunn av utilregnelighet, er en full rettspsykiatrisk undersøkelse. Men politiet kan også legge vekt på andre kilder, som legeerklæringer, tvangsinnleggelser eller gamle helseopplysninger. Dersom informasjonen er eldre enn ett år, skal ny vurdering vurderes.

Det betyr i praksis at år med erfaring knyttet til en enkelt person, og ikke nødvendigvis en helhetlig vurdering, kan føre til at straffesaker blir henlagt.

Hvor ofte skjer dette?

Ifølge en rapport fra Kripos om vold begått av personer med alvorlig psykisk lidelse:

• 3244 personer fikk til sammen 8719 voldsforhold henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet.
• 1525 av disse personene fikk gjentatt vold henlagt – totalt 7020 forhold.
• Over en tiårsperiode ble 641 alvorlige voldsforhold – inkludert vold i nære relasjoner og vold med dødelig utgang – henlagt på samme grunnlag.

Hva skjer når det ikke får konsekvenser?

Vi har lover og straffer ikke bare for å straffe – men for å beskytte samfunnet. Straff skal virke forebyggende. Den skal signalisere at vold har konsekvenser.

Men hva skjer når det ikke er noen konsekvens? Når man kan utøve vold, men vet at man ikke blir møtt med straff – fordi man er syk?

Da svikter vi på flere nivåer:

Og vi svikter også gjerningspersonen – som ikke får hjelp eller ansvarliggjøring.

Når systemet ikke griper inn

Dette handler ikke om hevn. Det handler om samfunnsvern.

Når alvorlig vold møtes med stillhet – og når «tvil» blir viktigere enn «tiltak» – da har vi et system som ikke fungerer.

Vi må tørre å stille spørsmål:

• Hvor mange alvorlige hendelser må til før noen reagerer?
• Hvor lenge kan man få nye sjanser – uten at noen tar ansvar?
• Og hva slags rettssikkerhet gir vi egentlig til de som rammes?

Det er på tide å se på hvordan vi håndterer utilregnelighet – ikke bare med hensyn til gjerningspersonen, men også med hensyn til samfunnet rundt.