– en dom for å beskytte samfunnet etter at samfunnet ikke klarte å beskytte Miriam!

På fredag ble dommen for gjerningsmannen som drepte Miriam offentliggjort. Både Norsk og Svensk nasjonalmedia sloss om å være først med å fortelle hvilken “straff” gjerningsmannen fikk. Med litt hjelp så har vi søstrene til Miriam ønsket å fortelle litt mer om dommen. Dom på tvunget psykisk helsevern er egentlig bare en stadfestelse at gjerningsmannen drepte Miriam og at vi kan ikke stole på helsevesenet på egen hånd klarer å sikre samfunnet mot at han ikke dreper igjen.

Vi vurderte lenge om vi skulle dele dommen slik at alle kunne selv kunne lese, men vi har bestemt oss for at vi må forklare litt hva det egentlig betyr. Det er ikke bare oss som er rammet av denne katastrofen. Dommen forteller om kollegaer som sliter med PTSD. Som har vært helt heller delvis sykemeldt helt siden dommen. Om unge menn som har opplevd å bli truet med kniv. Som det står i Tingrettsdommen, det var bare flaks at det ikke skjedde drap på et tidligere tidspunkt.

En høring tidligere i år om rettigheter til pårørende hvor gjerningspersonen er dømt til fengsel begynner på følgende måte: 

“En av statens viktigste oppgaver er å beskytte sine innbyggere. Straffbare handlinger kan ha stor innvirkning på den videre tilværelsen til fornærmede eller dennes etterlatte. Det er derfor viktig at rettssystemet ivaretar hensynet til ofrene for kriminalitet, slik at deres videre liv kan bli så godt som det er mulig.“

Dette gjelder imidlertid ikke når personen er dømt til tvunget psykisk helsevern. For da er han pasient og varslingsreglene er annerledes. Tvert i mot kan behandlende lege fatte et vedtak om at pårørende ikke skal varsles selv om de selv ønsker det. 

For oss er det viktig å dele litt om personen som har begått drapet. Utad så fremstår han som en bestefar som man kunne tatt en kaffe med. Vi får imidlertid ingen forklaringer om drapet fra gjerningspersonen i retten. Det er imidlertid mulig å lese en del om bakgrunnen hans.

“Tiltalte forklarte i politiavhør 4. april 2024 at han alltid går med kniv. Tiltalte har ingen sykdomsinnsikt, og han ønsker ikke behandling for sin psykose. Han avviser videre både at han har et rusproblem og at han misbruker narkotika på tross av omfattende beviser for dette. Inntak av rusmidler, og særlig blandingsmisbruk, er ifølge de sakkyndige også en stor risikofaktor for utvikling av nye psykosegjennombrudd. Drapet viser med tydelighet hva tiltalte er i stand til med en ubehandlet psykose.”

“På spørsmål om han følte seg overvåket, svarte han at han har noe elektronisk utstyr på en linse på øyet. Han sa deretter: Det må være de apotekansatte som overvåker meg. Da jeg fulgte opp dette, nektet han for at han hadde sagt dette. Bare glem det jeg sa.

På spørsmål om han hører stemmer, svarte han at han kun hører lyder. Det kan være noen som f.eks. sier: Nå kommer brødmaten. Han sa han ikke hørte stemmer under selve samtalen, samtidig fremstod han noe stemmestyrt ved at han enkelte ganger snudde seg rundt i rommet og det virket som han lyttet. Det var også noe påfallende i svaret hans da han fikk spørsmål om han hørte lyder samtidig som kvinnen ved apoteket ble drept. Han svarte da: Det bildet på den turen, da fikk de to beskjeder. Dette var ikke mulig for meg å forstå eller sette i sammenheng med den påklagede handlingen.

På spørsmål om han er lei seg fordi kvinnen er død, svarte han: På egen kanal?”

Siktelsen 

I Straffeloven § 275

ved å ha drept en annen.

Grunnlag:

Tirsdag 2. april 2024 ca. kl. 09.05, i krysset Tollbodgaten/Friholmsgaten i

Arendal, stakk han Miriam Daniela Ayres Cea med en kniv i halsen og nedover

mot brystet. Kniven skadet spiserøret, luftrøret, brysthinnen i toppen av venstre

brysthule og vestre lunges overlapp. I tillegg overskar kniven den felles venstre

halspulsåren og nærmest overskar den indre venstre halssamleåren. Ayres Cea

døde etter kort tid av forblødning.

II Straffeloven § 263

for i ord eller handling å ha truet med straffbar atferd under slike omstendigheter

at trusselen var egnet til å fremkalle alvorlig frykt.

Grunnlag:

a)

Lørdag 11. november 2023 ca. kl. 02.35 på 7-Eleven i Olav Vs gate 1 i Oslo, tok

han frem en kniv fra jakkelommen, tok kniven ut av sliren og gikk mot og etter

BB med kniven i hånden.

b)

Til tid og på sted som beskrevet under post II, grunnlag a tok han frem en kniv fra

jakkelommen, tok kniven ut av sliren, og gikk mot og etter CC med kniven i hånden.

III Straffeloven § 189 annet ledd

for på et offentlig sted å ha båret kniv eller lignende skarpt redskap som var egnet

til å påføre noen en kroppskrenkelse.

Grunnlag:

a)

Til tid og på sted som beskrevet under post II, grunnlag a, hadde han to kniver

med seg, hvorav den ene ble brukt som beskrevet under post II, grunnlag a og b.

b)

Til tid og på sted som beskrevet under post I, bar han en kniv som ble brukt som

beskrevet under post I.

c)

Torsdag 4. april 2024 ca. kl. 12.00 i Vestre gate i Arendal, bar han en

kjøkkenkniv, uten aktverdig grunn.

V Straffeloven § 321

for å ha tatt en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller

andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg

den.

Grunnlag:

Onsdag 20. desember 2023 ca. 15.00 på Alti Arendal i Vesterveien 4 i Arendal,

borttok han en dunjakke til en verdi av kr. 5 999 tilhørende forretningen Boys of

Europe.»

Som man kan lese av tiltalen så er det ikke bare drapet på Miriam han er skyldig i. Dommen peker også på en del av historikken til gjerningsmannen. Det var et forhold som han ble frikjent for som gjaldt å ikke følge pålegg fra politiet.

Tiltalte er tidligere domfelt for både trusler mot NAV-ansatte og bæring av kniv, og han har ved disse handlingene fremstått svært truende og skremmende for de fornærmede,

I dommen står også en annen hendelse beskrevet om en kvinne som leide ut en leilighet til gjerningsmannen: ““Hun leide ut en leilighet til tiltalte i 2016 og 2017. Hun bodde selv i huset. Hun hadde en del kontakt med tiltalte og beskrev samtalene den første tiden av leieforholdet som gode. Dette endret seg imidlertid og etter hvert fikk tiltalte sterke vrangforestillinger. Han følte seg overvåket og hadde masse konspirasjonsteorier. I oktober 2017 kom tiltalte inn i vitnets bolig og tok et hardt nakkegrep på henne. Han hadde sterke vrangforestillinger. Vitnet ringte politiet som kom og pågrep tiltalte. Han ble innlagt frivillig.”

Vilkårene for å dømmes til tvunget psykisk helsevern:

Det er omtrent samme vilkår for å dømmes til tvunget psykisk helsevern som forvaring. Det må 

1. Ha vært en alvorlig handling 

2. Det må være gjentagelsesfare.

Det er personer i Norge som har begått drap som å drepe moren sin eller drapsforsøk på vilkårlige fremmede i eget hus hvor legene har vært så tydelige på at personen nå er frisk at det ikke blir dom på tvunget psykisk helsevern. For når du er vurdert som ikke tilregnelig på gjerningstidspunktet så er du per definisjon uskyldig. 

I dette tilfellet så står det følgende i dommen:

“Det er en kvalifisert og reell fare for at tiltalte vil begå nye drap dersom han løslates. Selv om lagmannsretten ovenfor har konkludert med at tiltalte har handlet forsettlig innebærer dette ikke at lagmannsretten ikke mener det var en årsakssammenheng mellom tiltaltes aktive psykose da han drepte Cea og drapet.”

“På side 43 i hovederklæringen konkluderer de sakkyndige med at tiltaltes diagnose medfører «en livslang risiko for nye psykotiske episoder».”

Det står rett ut at det er en fare for at han kommer til å begå nye drap og det alltid vil være en risiko for dette uansett “behandling”

Hvis gjerningsmannen hadde blitt dømt til forvaring, ville han ha fått en minste tid. Hvis minstetiden hadde vært 9 år, så kunne han først hatt første permisjon etter 6 år. Nå dømmes han imidlertid til tvunget psykisk helsevern. Han overlates til helsevesenet som må ha han i døgninstitusjon i minst 3 uker, før de kan velge andre steder av behandlingshensyn. Eller som det står i anbefalingen fra Helsedirektoratet, selv om samfunnsvernet skal prioriteres så må behandlende lege våge å prøve nye behandlingsformer.

Retten sier i dommen selv at: “Når det er nærliggende fare for nye drap er det etter lagmannsrettens vurdering åpenbart nødvendig at påtalemyndigheten har denne rollen for at samfunnsvernet skal ivaretas. Lagmannsretten vil også peke på at dom på tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 62 ivaretar de etterlattes behov for informasjon om gjennomføring/endring av tvungent vern. Lagmannsretten viser til psykisk helsevernloven § 5-6 c. Slik informasjon har de ikke krav på ved tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3. Lagmannsretten viser til forklaringen til avdødes søster. Hun forklarte at hele familien er redde for tiltalte. En varslingsplikt som fastsatt i psykisk helsevernloven § 5-6 c kan bidra til å redusere denne frykten.”

Dette er noe Riksadvokaten også har pekt på ved tidligere anledning. I forbindelse med en høring om endring av Psykisk Helsevernloven i 2016 for å gjøre det litt enklere å dømme personer med særlig plagsom adferd så skriver de: 

 «disse personene burde vært ivaretatt av helsevesenet, men det må konstateres at det ikke skjer. Etter det en kan forstå er det ingen utsikter til at dette vil endre seg i overskuelig fremtid. Dessverre er det da ingen annen utvei enn å søke en løsning gjennom strafferettslige virkemidler. En kan ikke lenger vente på at helsevesenet ser seg i stand til å ta dette ansvaret»

Men hva med de som faktisk blir dømt?

Helsetilsynet (med statsforvalteren) gjennomførte 5 tilsyn knyttet til personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern i perioden 2020-2024. Ved periodes start var 253 personer som var på aktiv dom til tvunget psykisk helsevern fordi rettsystemet fortsatt mente det var fare for at de kunne gjøre nye alvorlige lovbrudd (som drapsforsøk og drap). Ved periodens slutt var det 398 som var på dom. Det som oppleves som skremmende er at av de 398 personene så er det 148 som ikke er på døgnplasser med er ute i kommunene med ulik oppfølging. Gjerningsmannen som drepte Cathrine Sand på Lademoen var på dom fordi retten mente han var farlig for samfunnsvernet etter mordbrann forsøk. Han fikk besøk av psykiatrisk sykepleier noen ganger i en kommunal leilighet i Trondheim. Han hadde barnefamilie som nærmeste nabo og sykehuset delte ikke informasjon om voldsrisikoen når han ble bosatt der fordi de hadde erfaring med at det ble misforstått.

Når vi vet at han har vært 3 måneder på observasjon på Dikemark uten at de har sett psykose. Hvordan kan vi være sikker på at den behandlende legen ikke sier at han er så frisk at han kan bo i en kommunal leilighet med besøk 2 ganger i uken etter de 3 ukene han har vært på observasjon?

Hvor lang tid kan det ta før han er ute på gaten i Arendal selv om retten mener at det er fare for nye drap?

Rettighetene som pårørende til Miriam nå etter dommen

Rettighetene som pårørende er nesten borte. Bistandsadvokatens oppdrag er avsluttet etter at dommen er rettskraftig. 

Nå er det opp til helsevesenet å avgjøre om de synes det er av betydning å varsle oss om permisjon og brudd på regelverket. 

I en annen sak hvor det ble dømt til tvunget psykisk helsevern, så tok det over ett år før de som skulle varsles fikk delt kontakten sin med legen. Det var jo ikke noe behandlende lege følte det var behov for å ha, for det var jo så lang tid til han skulle ha permisjon. Når det er nye rettssaker hvert 3 år så blir man ikke varslet om rettssaken en gang. Man kan få et brev om at det kan være at dommen blir opphevet. Selve rettssakene og dommene leser man først om i avisen.

Samtidig så vil man i en sånn sak oppleve at det stadig går rykter om at han er ute i lokal miljøet igjen. Valget om å skjerme oss fra å kunne bli kontaktet om sånne rykter, så kan vi ikke annet enn å håpe at behandlende lege mener vi fortjener å varsles.

Stortinget har vært veldig tydelige på at det skal bli mer rettigheter for pårørende ved fengselsstraff. Det er et paradoks at de samme reglene ikke gjelder for personer som blir dømt til tvunget psykisk helsevern.

Hele dommen

Hvis hele dommen ønskes så må Agder Lagmannsrett kontaktes. Den er avsagt 7. November og gjelder saksnummer: 25-075845AST-ALAG