I romjulen 2025 og inn i nyttårshelgen så har det vært flere artikler knyttet til utilregnelighet og drap begått av personer som i ettertid har blitt vurdert som ikke tilregnelige. Artiklene har i hovedsak vært skrevet i VG og Fædrelandsvennen. De dreier seg om flere drap samt historien i forkant og ettertid.

I nyttårstalen sin pekte Statsminister Støre på at tryggheten vår er knyttet til rettssikkerheten. Som sørger for at loven er lik for alle, ifølge han. Artikkelene mener jeg motbeviser mye av dette. Loven er ikke lik for alle. Vi har en gruppe mennesker som av godhet har blitt vurdert at står over Norges Lover, samtidig så har vi ingen mekanismer som ivaretar sikkerheten til befolkningen for øvrig. Statens plikt til å beskytte innbyggerne sine. Det som er omtalt som Statens Sikringsplikt og nedfelt i Grunnloven. Vi har forsvaret og politiet, samt som Støre sier rettssikkerheten. Men når loven ikke er lik for alle, hvordan beskytter vi samfunnet da?

Artiklene omtaler følgende drap og er knyttet til opplevelser fra de som står igjen. Hjelp, manglede hjelp og frustrasjonen over et system. Hvis det kommer flere artikler så skal jeg legge til dette.

De har blitt gruppert i forhold til hvilke hendelser det dreier seg om og til slutt generelle artikler knyttet til problemstillingen uten å være knyttet til et spesifikt drap.

Kongsberghendelsen

Drapene på 5 personer i Hyttegata i Kongsberg i Oktober 2021 begått av Espen Andersen Braathen. Dette er et av drapene jeg brukt mye tid på. Totalt så eksisterer det 5 rapporter samt en rettsak etter drapet. Statsforvalteren vurderte helsehjelpen fra fastlege og Vestre Viken HF til å være forsvarlig. Samtidig som det var kritikkverdige prosedyrer hos Vestre Viken. I tillegg så lagde Kongsberg Kommune en rapport om hvordan de agerte etter drapet. Disse tre rapportene var alle ferdigstilt før rettsaken. Etter rettsaken ble politihøyskolens rapport publisert og ca 1,5 år etter drapene så publiserte Statens Undersøkelseskommisjon for Helse- og Omsorgstjenester sin rapport. 

Når jeg har presentert dette har jeg lagt vekt på to ting: 1. Hvorfor publiserer man evalueringsrapporter før rettsaken. Det er umulig å ha all relevant informasjon da. 2. Rapportene er laget i siloer og uten samarbeid mellom de ulike funksjonene.

Det ukjente offeret – Historien til Øystein Kjennerud om hvordan han mistet både sin eks-kone i selve drapet, men også sin datter Linnea ett år etter drapet.

Kriseteam og oppfølging etter drapet – Historien til Anette Sauve om oppfølgingen hun fikk etter drapet på faren av Bærum Kommune. (En mangel på oppfølging fra Bærum Kommune jeg selv har opplevd)

Drapet på Heikki Bjørklund Pallto

Heikki Bjøklund Pallto ble drept i Oktober 2018. Etter en lang jakt på gjerningsmannen, en svensk statsborger, pågrepet i Belgia hvor han hadde begått et drap. Det som er virkelig spesielt er at mens gjerningsmannen blir vurdert som ikke tilregnelig i Norge og dermed frikjent for drapet samtidig som han kan dømmes til behandling for å ivareta samfunnsikkerheten. I Belgia ble han imidlertid vurdert som tilregnelig og han kan dømmes til fengsel i inntil 30 år. Gjerningsmannen hadde også blitt dømt i Sverige tidligere. 

Den store forskjellen her er det norske perspektivet på tilregnelighet som følger det medisinske perspektivet. Det eneste som betyr noe er om man er syk eller ikke. Er man syk så vil det alltid legges til grunn ved en dom.

Det finnes også norske statsborgere som har blitt vurdert til å være ikke tilregnelige i Norge, men som har begått kriminelle handlinger i utlandet som de er domfelt for der. Det spesielle da er at de ikke kan overføres til Norge siden de ikke kan straffes i Norge for handlingene sine. 

Morens historie – Inger Marie Bjørklund sin historie om hvordan hun opplevde drapet og hva etterpå skjedde.

Drapet på Miriam Ayres Cea

Miriam Ayres Cea skulle løfte ut skiltet utenfor apoteket i Arendal sentrum første arbeidsdag etter påsken i 2024. Der rett utenfor apoteket ble den lille kvinnen brutalt stukket ned med et enkelt knivstikk. Av en tilfeldig forbipasserende mann i røde bukser. Denne mannen som viste seg å være en lokal mann som hadde hatt lengre behandling i LAR men som hadde vært uten medisinering etter å ha oppholdt seg en stund i Oslo. Han ble vurdert som så farlig at hjemmesykepleien i Arendal alltid gikk to personer. I Oslo hadde han også noen måneder tidligere løpt etter noen unge menn med kniv og som retten beskrev det så var det bare flaks at ikke liv gikk tapt allerede den gangen. 

Mannen på loftet – Erfaringene en tidligere utleier hadde med mannen som drepte Miriam og hennes utfordringer med å få noen form for reaksjon når hun varslet om farene knyttet til han. Det er også noen uttalelser fra kommunen og statsforvalteren. Kommunen skjuler seg bak taushetsplikten. De kunne fortalt om de har gjort noen egen evalueringer knyttet til hendelsen og konklusjonene i disse undersøkelsene.

Statsforvalteren hadde konkludert med at helsehjelpen var tilfredsstillende. Det store springene punktet er imidlertid at Statsforvalteren i Agder uttaler at de sjelden går lengre enn ett år tilbake på grunn av som de sier: “Fordi helsevesenet endrer seg over år og nye folk har kommet inn i tjenestene”. Dette er enestående! Mesteparten av det Statsforvalteren i Vestlandet fant knyttet til drapet på min mor lå betydelig lengre tilbake i tid enn et år. Samtidig pekte også UKOM rapporten knyttet til drapet på min mor på betydelige mangler i kommunikasjon og dokumentasjon mellom ulike tjenester. 

For meg er dette et eksempel på den manglende evnen man har til å evaluere alvorlige hendelser. Tilsynsrapporten fra Statsforvalteren var klar før rettssaken og det har medført at de ikke hadde informasjon fra andre helseforetak og samhandlingen rundt personen. De har ikke sett på total tilbudet. De har evaluert to fast leger, Sørlandet Sykehus og Arendal kommune hver for seg. De har ikke hatt tilgang på informasjon om at gjerningsmannen angrep lege og sykepleiere på Oslo Universitets Sykehus under ett år før drapet. Det har vært undersøkelser for å se om eksisterende retningslinjer har vært feil, ikke for å avklare om eksisterende retningslinjer har forbedringspotensial. Det er ingenting ved undersøkelsene rundt drapet på Miriam som bidrar til øke bevisstheten på samfunnsvern hos hverken stat eller kommune. Ingenting som bidrar til å øke tryggheten som Statsminister Støre løftet frem i sin nyttårstale.

Generelle artikler i perioden

Lovendringen i 2017 – Erna Solberg (H) sine observasjoner etter lovendringen i 2017 og konsekvensene her. 

Nedlagte institusjoner – Hvordan det har blitt færre og færre langtidsplasser tilgjengelig for behandling før en alvorlig hendelse finner sted. At det i større grad er oppholdsplasser for personer hvor behandlingen allerede har feilet og ikke nødvendigvis har behandlingspotensial.

Mangel på døgnplasser – Statsadvokater kritiserer at flere lovbrudd må bli begått før psykisk syke med voldsrisiko får adekvat hjelp. 

Halvparten av alle drap kunne vært unngått – Et intervju med Randi Rosenqvist hvor hun hevder at halvparten av alle drapene begått av psykisk syke kunne kanskje vært unngått. Ressursmangel blir pekt på som en del av årsaken til at alvorlig psykisk syke ikke får hjelp. At det i verste fall koster mer å hjelpe noen utenfor institusjon enn innenfor, blir ikke nevnt.