For noen år siden publiserte TV 2 en større sak om straffesaker som ble henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet. Saken handlet om voksne personer som på grunn av alvorlig psykisk sykdom ikke ble ansett som strafferettslig tilregnelige.

Tidligere denne uken kommenterte Fremskrittspartiets Jon Engen Helgheim Statistisk sentralbyrå oppdaterte tall for oppklaringsprosent. Hovedpoenget han løftet frem av at andelen oppklarte saker har falt fra 52 prosent til 38 prosent i perioden 2016 til 2024. 

Hvis man tar seg tid til å gå litt dypere inn, så er det noe som får meg til å stusse.

Hva ligger egentlig i oppklarte saker?

Når politiet rapporterer antall oppklarte saker, inngår også straffesaker som er henlagt fordi gjerningspersonen ikke er strafferettslig tilregnelig.

Dette gjelder personer som etter straffeloven ikke kan dømmes fordi de er under 15 år, psykotiske, psykisk utviklingshemmet i høy grad eller har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som skyldes selvforskyldt rus fritar derimot ikke for straff.

Ser vi nærmere på perioden 2016 til 2024, har andelen av de oppklarte sakene som skyldes manglende tilregnelighet økt fra 4,4 prosent til 8,6 prosent. Det betyr at en stadig større del av det som omtales som oppklarte saker i realiteten er henleggelser på grunn av utilregnelighet.

Antallet saker er omtrent uendret. Andelen oppklarte saker har falt med 14 prosentpoeng. Samtidig så ser vi at andelen ikke strafferettslig tilregnelig av oppklarte saker nesten har doblet seg. Hvorfor?

Store forskjeller mellom politidistriktene

Forskjellene mellom politidistriktene er betydelige. I 2024 var 13,3 prosent av de oppklarte sakene i Sør-Vest politidistrikt henlagt på grunn av manglende tilregnelighet. I Øst politidistrikt var tilsvarende andel 6,9 prosent.

Når andelen er over dobbelt så høy i Sør-Vest som i Øst, så reiser det flere spørsmål.

Oversikten over viser hvor stor andel av oppklarte saker som er henlagt på grunn av tvil om tilregnelighet. Når andelen er over dobbelt så høy i Sør-Vest som i Øst, så reiser det flere spørsmål.

Er det ulik praksis for registrering av anmeldelser når gjerningspersonen ikke er tilregnelig? Finnes det kulturelle forskjeller mellom politidistriktene? Er det ulik praksis i helseforetak og barnevernsinstitusjoner når det gjelder anmeldelse av voldshendelser?

Hvor mange saker har personer som får saker henlagt på grunn av manglende tilregnelighet i gjennomsnitt? Og hvilke typer lovbrudd gjelder dette?

Behov for mer åpenhet og bedre statistikk

Tallene viser at statistikken inneholder langt mer informasjon enn det som ofte kommer frem i den offentlige debatten. Det er enkelt å rope varsku over at oppklaringsprosenten faller, men når andelen henlagt på grunn av tilregnelighet øker, påvirker det hvordan vi forstår utviklingen i kriminaliteten. Jeg vil påstå at bildet er faktisk ennå verre enn det som faktisk blir kritisert.

For meg er det åpenbart behov for mer detaljert statistikk og at man ikke bare tar tak i de store tallene, men går litt mer detaljert tilverks i forhold til områder hvor det kanskje er enklere å få tatt grep. Det er enkelte personer som har hatt 100 henlagte straffesaker på ett år på grunn av tvil om tilregnelighet. Hvordan påvirker denne typen personer kriminalitetsstatistikken? 

Et naturlig spørsmål til justisministeren kunne være:

I Sør-Vest politidistrikt var 13,3 prosent av de oppklarte sakene i 2024 henlagt på grunn av manglende tilregnelighet. I Øst politidistrikt var tallet 6,9 prosent. Hva er årsaken til den store forskjellen mellom politidistriktene?

Jeg håper at dette er noe som man kan gå i dybden på. Både på Stortinget, forskning på statistikken og kanskje ved at media gjør undersøkelser.