Min mor ble angrepet 19. Februar 2019. Hun døde på Haugesund sykehus av skadene 20. Februar 2020. Hun ble hugget ned med 8-10 hugg av en gjerningsmann som i ettertid ble vurdert som skyldig og ikke tilregnelig. Han ble pågrepet på stedet. Gjerningsmannen hadde omfattende kriminal- og psykiatrihistorikk. Han var dømt 22 ganger tidligere og var skutt av politiet i selvforsvar. En utførende oversikt over historikken finner man i Haugesunds Avis.

I dommen så står det

Hvorvidt noe kunne vært håndtert annerledes i desember 2017 og i tiden frem mot den tragiske hendelsen den 19.02.19 er et betimelig spørsmål. Så vidt retten forstod ble straffesaken i 2017 henlagt på bevisets stilling og det er uklart hvilken kunnskap Valen og de andre aktuelle institusjonene hadde om innholdet i den rettspsykiatriske erklæringen. Dette er imidlertid uansett forhold som ligger utenfor det denne rett skal vurdere og ta stilling til. Det antas at de aktuelle instanser på bakgrunn av sakens karakter og tragiske utfall på eget initiativ har gjennomgått de ulike sider av saken med tanke på om noe kunne vært håndtert annerledes og hvilke erfaringer en kan trekke ut av dette.

Det har vært vanskelig å få de aktuelle instanser til på eget initiativ gå igjennom ulike sider av saken med tanke på om noe kunne vært gjort annerledes eller hvilke erfaringer man kan trekke ut.

Dette kommer best frem i Fylkeslegen ved Statsforvalteren i Vestland sin kronikk.

Vi fekk også tilsendt rapporten helseføretaket laga etter gjennomgangen. Vi fann analysen og vurderinga tilstrekkeleg til å kunne ta avgjerda om å ikkje gå vidare med ei eiga undersøking. Informasjonen vi sat med var slik at vi ikkje hadde grunn til å tru at helsetenesta

1. mangla informasjon,
2. ikkje hadde gjort jobben sin og
3. kunne ha føresett eller forhindra det som skjedde.

Noen år etterpå blir det likevel laget en rapport av Statens Undersøkelseskommisjon for Helse- og Omsorg (UKOM). Rapporten «Hva kan vi lære etter et drap begått i psykotisk tilstand» gjelder drapet på min mor. Her står det i metode beskrivelsen:

Vi innhentet tingrettsdommer, fengslingskjennelser og annen dokumentasjon i sju av sakene vi hadde vurdert som relevante. Etter å ha lest igjennom dommene, plukket vi ut de sakene der gjerningspersonen hadde vært i psykisk helsevern før voldshandlingen. Vi innhentet deretter sakkyndigerklæringer fra fire av disse rettssakene. Slike dokumenter inneholder en grundig gjennomgang av hendelsesforløp, sykdom, rus og voldshistorikk.

Etter denne gjennomgangen valgte vi ut én sak som så ut til å kunne ha stor læringsverdi. Denne rapporten har denne saken som utgangspunkt. 

Samme hendelse blir vurdert til å ha ingen eller stor læringsverdi avhengig av hvem som ser på den.