Først publisert i Haugesunds Avis 15. mai 2024. Les innlegget hos Haugesunds Avis.
Jeg har latt meg imponere av engasjementet knyttet til rus og bolig i det siste i Haugesunds Avis, samtidig så føler jeg meg forpliktet til å sette det i sammenheng med det nøkterne leserinnlegget «Pårørendes møte med Helsevesenet».
Skildringen i debattinnlegget av opplevelsen til den pårørende som får sitt psykisk syke selvskadere barn som er myndig sendt til barndomshjemmet i taxi uten at pårørende har noe de skulle ha sagt gjør vondt. Det verste er at det til og med kan være lovbrudd uten at noen egentlig er klar over det.
Jeg vurderte for en tid tilbake å levere en anmeldelse på ansatte i Haugesund kommune knyttet til avvergingsplikten. Bakgrunnen for det er at drapsmannen på Vår Frelsers gravlund ble skrevet ut fra Psykiatrisk sykehus til å bo hos foreldrene. Målet mitt var læring og at jeg personlig synes det er vanskelig å akseptere det ansvaret som ble tillagt foreldrene fordi det ble for krevende for kommunen.
Siste dommen før drapsmannen ble vurdert som utilregnelig gjaldt blant annet vold og trusler mot sin far. I en risikovurdering som kommunen hadde tilgang på var det klare anbefalinger på hvor botilbudet burde være og hvem han IKKE burde bo sammen med. I stedet tok Haugesund kommune en diskusjon med Statsforvalteren i Rogaland om hvorfor det var bedre at han ikke ble bosatt i kommunal omsorgsbolig. Frykten fra kommunen var uroen som kunne skapes for andre som var i omsorgsbolig. En frykt som både er forståelig og utvilsomt godt begrunnet.
Spørsmålet er likevel om det er riktig å da gi gamle foreldre, som han var dømt for vold mot, ansvaret for et botilbud? Et kommunalt botilbud kan faktisk være det som trengs for å beskytte foreldre og sikre at ikke båndene til de nærmeste pårørende blir ødelagt for alltid.
Avvergingsplikten har fått sin egen hjemmeside plikt.no på initiativ av Justisdepartementet. Her det er tydelig beskrevet hvordan også helsepersonell har plikt til å se bort fra taushetsplikten knyttet til visse straffbare handlinger gjennom å anmelde til politiet. En av disse straffbare handlingene som utløser avvergingsplikten er vold i nære relasjoner. Det som kanskje oppleves som spesielt her er at ansvaret er på individnivå. Du som individ kan faktisk straffes med inntil ett år i fengsel.
Det er ikke kjent for meg om noe helsepersonell har blitt dømt for å ha brutt avvergingsplikten. Slik jeg leser historikken knyttet til min mors drapsmann så er det åpenbart at det er en sak hvor det kunne vært interessant å sett hvor grensene for avvergingsplikten lå. Saken var for lengst foreldet så det vil ikke få noen konsekvenser nå.
På et eller annet tidspunkt kommer det nok likevel til å bli en annen sak her for å få en avklaring om hvor plikten går til å avverge. Kanskje er det den saken hvor en psykisk syk person som har blitt sendt hjem i taxi til noen som hen tidligere har utøvd vold mot og som blir drept ved et uhell i et forsøk på å avverge selvskading. Så får vi bare håpe at den saken ikke skjer på Haugalandet.
Min anbefaling er å ta en titt på plikt.no og utdanningsmateriellet der. Dere står i fremste linje gjør en fantastisk jobb, og det er ikke verdt at dere straffes for ikke å ha blitt informert om plikten til å avverge sitt forhold til taushetsplikten.
Innlegget er skrevet av Lars Johan S. Hereid og først publisert i Haugesunds Avis 15. mai 2024. Les innlegget hos Haugesunds Avis.
Legg igjen en kommentar