Som kjent i media har jeg sendt inn et varsel på samarbeidet mellom ulike aktører som leverer tjenester til personer knyttet til utfordringer med rus og psykiatri. Varselet er formulert som: “Dette varselet gjelder varslingsrutiner, dokumentasjon av voldsrisiko, voldsrisikovurderinger og samhandling med andre aktører for å oppfylle kravene om samarbeid i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester ( § 3-3 a og §3-4) og tilsvarende krav om samarbeid i spesialisthelsetjenesteloven. Det er ikke å anse som et varsel mot enkelt personer, men som et varsel for å løfte frem samarbeidet mellom ulike tjensteleverandører både internt og eksternt for Karmøy kommune, Haugesund kommune og spesialisthelsetjenestene i disse sakene og for å avklare om kommunal samordning eksisterte.

Det anmodes også om å gjøre en vurdering knyttet til avvergingsplikten knyttet til de ulike sakene slik den har er omtalt på plikt.no.”

Bakgrunnen for varselet er leserinnlegget i Haugesunds Avis som daværende fylkeslege i Vestland og nåværende direktør for Helsetilsynet skrev etter at siste tilsyn knyttet til drapet på Bjørg Marie Skeisvoll Hereid var avsluttet ca 5 år etter selve drapet. Her står det: 

Som tilsynsmyndighet må vi finne fram til tilsynsmetoder og arbeidsformer for å følge opp lovkravet om samarbeid. Vi må også vurdere helsetjenestenes samhandling med politi og andre aktuelle etater, og planlegging av den samlede hjelpen. Selv om helsetjenestene har streng taushetsplikt, er ikke denne absolutt. Ved fare for liv og helse bør det finnes gode, kjente rutiner og praksis for utveksling av nødvendig informasjon og utarbeidelse av planer.

Det er dessverre grunn til å tro at funnene etter denne hendelsen ikke bare gjelder på Haugalandet, men også i mange andre kommuner og helseforetak. Saken har vist oss hvor viktig det er at tilsyn også må gjelde helheten og samarbeidet mellom tjenestene, ikke bare hver enkelt tjeneste. Det har heller ikke vært optimalt at vårt tilsyn med Haugesund kommune kom i gang så lang tid etter at hendelsen skjedde.

---

Med dette som bakgrunn peker jeg på tre voldshandlinger knyttet til Karmøy Kommune den senere tid samt at det tydeligvis gjennom lengre tid har vært kommunisert uenighet med Helse Fonna knyttet til til oppfølgingen av ROP pasienter fra Karmøy Kommune og til de folkevalgte i kommunen.

De tre sakene sist 2 årene som jeg løfter frem er:

1. Drapet på Åkra i Karmøy kommune
2. Drapsforsøket i Strandgata i Haugesund kommune
3. Drapene i Kopervik i Karmøy kommune

I to av disse sakene foreligger det dommer. Disse dommene peker på at det er stor risiko for gjentagelse av alvorlig vold og beskriver at voldsfaren har blitt vurdert før den alvorlige hendelsen.

---

Det som for meg er det viktigste momentet er den uenigheten mellom Karmøy Kommune og Helse Fonna som også har blitt kommunisert til de folkevalgte i Karmøy og som er grunnlag for en forvaltningsrevisjon på Karmøy. Her står det blant annet: 

Kommunen opplever i særlig grad samarbeidet med spesialisthelsetjenesten som utfordrende i saker det er uenighet om behov for innleggelse og bruk av tvang. Noen ganger, når brukere er svært syke, mener kommunen at innleggelse eller forlenging av innleggelse er nødvendig, mens spesialisthelsetjenesten er uenig. Når spesialisthelsetjenesten sier nei til innleggelse eller videre innleggelse, blir oppfølgingen av brukeren i stor grad kommunens ansvar. I de sakene kan kommunens tjenesteapparat oppleve avmakt i form av at ansvaret blir stort og de klarer ikke dekke behovene til brukeren. Dette ser ut til å skape avmakt og bidrar til å utfordre samarbeidet.

Det har også vært en politisk sak knyttet til dette 2. Mai 2023 hvor administrasjon i Karmøy kommune kommenterer:

Status for FACT rus Haugalandet er at det ikke har lykkes i å følge opp pasienter i hele 7 kommuner på grunn av dimensjonering, lang reiseavstand og en målgruppe som er har store utfordringer og trenger tett oppfølging.

Senest i April 2026 svarte Helseministeren følgende på et skriftlig spørsmål rundt regjeringens satsing på på psykisk helse:

Vi styrker samtidig arbeidet med ambulante team som ACT, FACT og FACT-Ung, for å nå de med alvorlige lidelser og som trenger oppsøkende helsehjelp og tjenester. Det har vist seg å redusere behovet for akuttinnleggelser og bruk av tvang.

Hvordan tilbudene organiseres må vurderes innenfor nasjonale rammer, og med rom for nødvendige lokale tilpasninger. Det er en del av de regionale helseforetakenes sørge-for-ansvar og bygger på deres faglige vurderinger og analyser av behov og framskrivninger.

---

Summen av dette gjør at jeg mener at samarbeidet mellom ulike aktører på Haugalandet bør evalueres i forhold til de alvorlige voldshendelsene som har funnet sted.

Hvis du ønsker å lese hele klagen med dommene på de ulike personene så kan man be om innsyn på følgende link . Det skal ikke være noe informasjon der som ikke er offentlig så hvis noe blir sladdet setter jeg pris på tilbakemelding.