Doktorgradsavhandling · Universitetet i Bergen · 2020
Samfunnsvernets begrensninger
En kritisk analyse av lovverket for gjennomføring av dom på tvungent psykisk helsevern. Øyvind Holst.
Doktorgraden til Øyvind Holst er noe av det første som åpenbarte for meg hvor vanskelig tematikken er. Ikke bare er tittelen illustrerende, men den har mange gode observasjoner gjennom intervjuer.
Doktorgraden er skrevet fra et juridisk perspektiv inn mot helsevesenet.
Jeg har lyst til å gjengi noen sitater fra doktorgraden:
«De (LJSH: legene) skal i første rekke løse problemer – få folk friske – og som profesjonelle har de autonomi til å bestemme hva slags behandling som bør settes i verk. I dette arbeidet blir ikke de formelle reglene den eneste, ikke engang den viktigste premissleverandøren. Selvforståelsen til legen er at deres lojalitet er knyttet til pasienten.»
«I praksis har det også forekommet at gjerningspersonen allerede er overført til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold når statsadvokatens fullbyrdelsesvedtak kommer til institusjonen. Overføringen har vært begrunnet i at gjerningspersonen har respondert på behandling i tidsrommet mellom innleggelse i institusjon og rettskraftig dom, slik at overføring til tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold har vært ledd i et ordinært behandlingsforløp. I slike tilfeller oppstår spørsmålet om den faglig ansvarlige er forpliktet til å tilbakeføre domfelte til døgnopphold for å gjennomføre den lovpålagte observasjonstiden.»
«De konfronterende spørsmålene dreide seg om hvorvidt ulike typer kriminalitet, eksempelvis vinningskriminalitet og narkotikakriminalitet, falt innenfor eller utenfor samfunnsvernets omfang. Sammenlignet med de øvrige temaene, virket oppfatninger om samfunnsvernets omfang i mindre grad gjennomtenkt av den enkelte faglig ansvarlige.»
«Gjennom kontakt med påtalemyndigheten har flere av de faglig ansvarlige fått kunnskap om vesentlige særtrekk ved strafferettslig tvungent psykisk helsevern: ”Og særlig det punktet med at jeg som faglig ansvarlig for en som er dømt, hvor egentlig samfunnsvernet jo veier tyngre enn hensynet til behandlingen, det var en ting som jeg ikke visste om fra starten. Jeg tenkte som behandler, og tenkte hovedsakelig på mitt ansvar som behandler i begynnelsen. Og så er det først etterpå at jeg har skjønt at samfunnsvernet jo veier tyngre. Og det er jo en type ansvar som er helt nytt for meg, altså som utdannet kliniker og behandler, så er jo dette med å forvalte et samfunnsvern det er jo en helt annerledes ting enn jeg har vært vant til å tenke på.” I enkelte områder er det etablert forum for kontakt med justissektoren som har hevet kunnskapsnivået: ”(…) og der var statsadvokatene og noen fra politiet, vel, og der fikk vi en veldig god gjennomgang. Og det var rett og slett veldig mange lys som gikk opp for meg da.”»
«Også vinningskriminalitet kan representere en risikofaktor, dersom den er et uttrykk for dårligere fungering. En av de faglig ansvarlige etterlyser på denne bakgrunn mer informasjon fra politiet: ”det at de gjør vinningskriminalitet kan jo være et tegn på forverring. Og det har jo vi tatt opp med de respektive politiadvokatene på et par stykker, at vi synes det er dårlig at vi ikke blir informert fortløpende når de får inn forhold på våre dømte pasienter. Og har blitt lovet bot og bedring. Det var litt absurd å sitte i retten å få forelagt enn sånn utskrift av straffe- og bøteregisteret. Så der har vi vært enige om at vi har et forbedringspotensiale i kontakten mellom påtale og helse.”»
«Ja, siden vi holder på å nøste opp i hvorfor flere av våre særreaksjonsdømte har fått pass mens de var innlagt på sikkerhetspsykiatriske avdelinger, som de bruker til å reise på ferie uten lov, så har jeg hatt veldig mye kontakt med påtalemyndigheten de siste ukene. (Sykehus) måtte jo betale for den tilbakeføringen av den ene, og det synes jo ikke (sykehus) noe om, når det er politiet, påtalemyndigheten, som har sørget for at disse menneskene faktisk har fått pass, etter at de har fått en særreaksjonsdom, så her blir det jo ’fortsettelse følger’. Men nå vil vi vite om alle våre har pass, og vil varsle politiet om det, så hvis flere tar seg en ferietur så må politiet ta ansvar for det selv, som har utrustet dem med pass.»
«Som nevnt over kommer spørsmålet om ansvarlig samfunnssektor på spissen når lovbryteren er strafferettslig utilregnelig grunnet sinnstilstand, og behandlingskomponenten er fraværende eller marginal. Samfunnsvernhensynet peker mot justissektoren, men ikke eventuelle behov for pleie og omsorg, eller det som måtte gjenstå av behandlingsbehov. Pleie- og omsorgsbehov peker mot kommunesektoren, men vil innebære en utvidelse av kommunenes ansvar for samfunnsvern overfor personer med psykisk utviklingshemming, jfr. helse- og omsorgstjenestelovens § 9-1. Summen av hensyn og behov som er involvert, og mangelen på en samfunnssektor som fullt ut ”svarer” på disse, peker mot et tomrom mellom de eksisterende sektorenes ansvarsområder. Uavhengig av hvilket standpunkt som tas til sektorvalget, må svaret inneholde både kontrolltiltak og pleie/omsorg.»
Legg igjen en kommentar