Myndighetene svikter en sårbar gruppe

Det var overskriften i pressemeldingen som Riksrevisjonen sendte ut i forbindelse med rapporten «Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse» i februar 2025. Her kommer Riksrevisjonen med at det er sterkt kritikkverdig:

• at Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har gjort nok for å sørge for at personer med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser får den hjelpen de trenger, i form av behandling, aktivitet og oppfølging.
• at samhandlingen mellom tjenestene ikke fungerer etter hensikten. Manglende behandling kan i dette tilfelle ha særlig store konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet.

Det er den sterkeste kritikken som Riksrevisjonen kan gi. Rapporten ble adressert til Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet. Likevel så henger jeg meg opp i det som ikke står der.

Et enkelt søk i rapporten på ordet «vold» får opp at det er nevnt 169 ganger både i teksten og ulike referanser. Blant annet så står det:

«Rundt tre fjerdedeler av psykisk helsevern og TSB oppgir at det er altfor lav kapasitet i døgnbehandling for personer med høy voldsrisiko.»

«Etter Riksrevisjonens vurdering er det bekymringsverdig at mangelen på kapasitet går ut over de sykeste pasientene som ofte har behov for døgnbehandling, både de med og de uten høy voldsrisiko.»

«Mer enn halvparten av kommunene svarer at de mangler varige botilbud med en fysisk utforming som er egnet for å ivareta sikkerheten til ansatte og naboer.»

«Vår revisjon og flere rapporter viser at det spesielt er personer med høy voldsrisiko som ikke får tjenestene de har behov for. I Fafos undersøkelse om samfunnsvern og sikkerhetspsykiatri i et kommunalt perspektiv oppgir nesten alle kommunene i utvalget at det er brukere med voldsrisiko og alvorlig psykisk lidelse, eventuelt med samtidige rusmiddelproblemer, som ikke får den behandlingen de har behov for.»

«Helse- og sosialarbeidere i ambulante og oppsøkende helsetjenester er den enkeltstående yrkesgruppen med høyest risiko for å bli utsatt for yrkesrettet vold i Norge. Det har over tid vært en utvikling fra døgnbaserte til oppsøkende og ambulante tilbud, og i takt med dette har man sett en særlig voldsproblematikk i psykisk helsevern og rusomsorg. Det er vanskelig å skaffe oversikt over hvor mye vold og trusler ansatte blir utsatt for. Flere informanter forteller om en underrapportering av vold, trakassering og trusler fra ansatte. Informanter sier at ansatte blir syke av mange trusler.»

«I undersøkelsen om helsehjelp til personer med alvorlig psykisk lidelse og voldsrisiko oppdaget Ukom at helsetjenesten i for liten grad undersøkte pårørendes perspektiv: hvordan nærmeste pårørende opplever at pasienten fungerer utenfor institusjonen, deres kunnskap om hva som plager pasienten, og hva som har hjulpet pasienten tidligere.»

Det som jeg synes er spesielt, er at ingen av de tre departementene som har mottatt rapporten nevner vold. Heller ikke i debatten på Stortinget, som del av behandlingen av rapporten, var det noen av politikerne som nevnte vold.

• Riksrevisjonens rapport: Helse- og velferdstjenester til personer med samtidig rusmiddellidelse og psykisk lidelse