Kripos-rapporten om voldshandlinger begått av personer med alvorlige psykiske lidelser

Rapporten har blitt angrepet for det statistiske knyttet til om antallet drap har endret seg. Jeg synes ikke det er spesielt interessant hvis man ser litt bak tallene og fokuserer på at drap til en viss grad er en tilfeldig konsekvens av vold.

Jeg har lyst til å løfte frem to ting fra rapporten.

1. Hvor mange personer har egentlig fått gjentatte voldshandlinger henlagt?

Tallet står ikke nøyaktig i rapporten, men det står følgende:

«I perioden [LJSH: 2011–2020] fikk 3224 unike personer minst ett voldsforhold henlagt grunnet tvil om tilregnelighet. Figur 6 viser at de 3224 personene har fått til sammen 8719 voldsforhold henlagt. 53 prosent av gjerningspersonene (1699 personer) har fått ett voldsforhold henlagt grunnet tvil om tilregnelighet. De resterende har fått to eller flere voldsforhold henlagt av samme grunn.»

Kripos (2022)

Dette betyr at det var 1525 personer som til sammen fikk 7020 voldslovbrudd henlagt, eller 4,6 saker i snitt. Det interessante da blir: Hva gjør vi for at de personene som kanskje har 10 saker i året henlagt, unngår å bli drapsmenn? Er dette 50 personer? Jeg har spurt Kripos hvor mange saker topp 50 hadde, men fikk til svar at det kunne de ikke gi til meg.

2. Hva kan vi gjøre for å redusere gruppe «rød» og «gul»?

Rapporten peker på en sammenstilling rundt personer som har begått drap og drapsforsøk i perioden 2014–2021. Gruppe «rød» og «gul» viser personer som har hatt voldshendelser før drapsforsøket eller drapet. I gruppe «rød» alene er det 58 personer som er drept eller har blitt utsatt for drapsforsøk av en psykisk syk som har hatt en omfattende kontakt med politiet. Hvis vi virkelig lykkes med noe her, så må målet være at dette antallet går ned. Nei, vi kan ikke stoppe alle drap. Er det imidlertid for mye å tro at vi ikke kan redusere antallet drap eller drapsforsøk begått av personer som har omfattende kontakt med politiet?

Straffehistorikk rangert etter mengde og alvorlighet

Gjerningspersoner bak drap og drapsforsøk 2014–2021 (N=133). Kripos, figur 21.

Hvit

N=19 (14 %)

Ikke registrert i politiets systemer før drapet/drapsforsøket.

Grønn

N=40 (30 %)

1–2 tilfeller av mindre alvorlig vold eller trusler / noen få andre straffbare forhold, ofte langt tilbake i tid før hendelsen.

Gul

N=36 (27 %)

Minst ett tilfelle av vold før hendelsen. Ofte noen andre straffbare forhold, i en del tilfeller nært i tid til gjerningen.

Rød

N=38 (29 %)

Svært mange straffesaker før hendelsen, som regel også svært omfattende kontakt med politiet i andre sammenhenger. Flere tilfeller av vold/truende atferd.

De fornærmedes relasjon til gjerningspersonen

RelasjonHvitGrønnGulRød
Bekjent7171125
Familierelasjon1017105
Ingen kjent relasjon481524*
Partner/ekspartner2634
Sum23483958
Fornærmede i drap og drapsforsøk 2014–2021, fordelt etter fargekategori (N=168). Kripos, figur 22. * Hendelsen i Kongsberg 13. oktober 2021 omhandler 5 drap og 11 drapsforsøk.

Kilder og les også

Én respons på “Kripos-rapporten om voldshandlinger begått av personer med alvorlige psykiske lidelser”

  1. NOU 2026:8 – Samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet – Samfunnsvern avatar

    […] Kripos-rapporten om voldshandlinger begått av personer med alvorlige psykiske lidelser […]

    Liker

Legg igjen en kommentar